Hva er de tidlige tegnene på dysleksi hos små barn?

Før og rundt skolestart: barnet strever med å rime etter fylte 5 år, lærer bokstavnavn og bokstavlyder sakte, strever med barnerim og regler, og staver etter hvert ikke lydrett. Den sterkeste tidlige kombinasjonen er svak riming, sen tale og lesevansker i familien. Ingen av tegnene er en diagnose alene, men sammen er de verdt å se nærmere på.

Hvor tidlig kan dysleksi utredes?

Et barn som ser ut til å streve når det er 5 eller 6 år, er ikke for lite til å bli utredet. Shaywitz mener det er akkurat da kartlegging gir mest igjen, fordi tidlig strukturert lydopplæring har mest å hente. Statped skriver (2025) at tegn på dysleksi «kan og bør normalt oppdages tidlig - i alle fall i løpet av 1. trinn». Etter amerikanske tall får de fleste barn likevel ikke diagnosen før på 3. eller 4. trinn, og det er senere enn nødvendig.

Betyr det dysleksi når barnet mitt bytter om b og d?

Ikke i seg selv. Å bytte om b og d fram til rundt 7 år er normalt for alle barn. Dysleksi er ikke et synsproblem, og barn med dysleksi ser ikke teksten speilvendt. Den egentlige vansken er fonologisk, å koble lyder til bokstaver. Ombyttinger som varer ved etter 7 år tross øving, kan være ett tegn blant flere, ikke et bevis i seg selv.

Hva slags lesehjelp virker ved dysleksi?

Strukturert leseopplæring: eksplisitt, systematisk lydmetode med flere sanser, i fast rekkefølge og med stadig sjekk av hva som sitter. Orton-Gillingham-metoden er roten til alle dokumenterte opplegg. Det amerikanske National Reading Panel fant at systematisk lydmetode virker best, med størst effekt for barn i risiko. Unngå opplegg som bygger på «balansert» lesing eller helordsmetoden for et barn med dysleksi.

Kan et barn vokse av seg dysleksi?

Nei. Dysleksi varer livet ut, og koblingene i hjernen endrer seg ikke. Det som endrer seg, er barnets evne til å kompensere. Med eksplisitt, strukturert opplæring som begynner tidlig, leser de fleste med dysleksi like godt som andre i hverdagen. Målet er ikke å kurere, men å få riktig opplæring tidlig nok til at dysleksien koster lite.

Ja, i høy grad. Har den ene av foreldrene dysleksi, har barnet omtrent 30 til 50 prosent sjanse for å ha det også, ifølge tvilling- og familiestudiene Sally Shaywitz ved Yale Center for Dyslexia oppsummerer. Det er ingen sikkerhet, men familiehistorien er et av de sterkeste tidlige tegnene. Var lesing vanskelig for deg eller et søsken, ta barnets tidlige tegn på alvor og begynn med strukturert lydøving før skolen melder fra om et problem.

Tegn på dysleksi hos barn: slik oppdager du lese- og skrivevansker tidlig (2026)

Av Readigo-redaksjonen · 2026-05-16 · 18 min lesetid

Kort fortalt

Vanlige tidlige tegn på dysleksi: barnet strever med å rime etter fylte 5 år, blander fortsatt bokstavlydene etter 1. trinn, leser sakte og med stort strev, staver enkle ord feil, og noen i familien har strevd med lesing. Etter amerikanske tall viser så mange som 1 av 5 barn noen tegn på dysleksi. Dysleksi Norge skriver: «Ca. 5 % har spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi (noen forskere oppgir oppimot 10 %).» Jo tidligere du ser tegnene og barnet får strukturert, systematisk lydopplæring, desto mer hjelper det.

Hva dysleksi egentlig er

Dysleksi er en spesifikk lærevanske i hjernens språksystem. Fagfolk i Norge kaller det også spesifikke lese- og skrivevansker. Det er ikke et synsproblem. Det er ikke lav intelligens. Det skyldes ikke dårlig undervisning eller latskap. De fleste utredere og skoler i USA bruker definisjonen til den amerikanske organisasjonen International Dyslexia Association (IDA): > Dysleksi er en spesifikk lærevanske med nevrobiologisk opphav. Den kjennetegnes av vansker med nøyaktig og/eller flytende ordgjenkjenning og av svake ferdigheter i staving og avkoding. Vanskene skyldes vanligvis en svikt i den fonologiske delen av språket, og de er ofte uventede sett i forhold til barnets øvrige evner og til at barnet har fått god opplæring. Tre ting følger av den definisjonen. Én: Årsaken sitter i hjernen. Den amerikanske forskeren Sally Shaywitz, medleder ved Yale Center for Dyslexia and Creativity og forfatter av Overcoming Dyslexia (2003, 2. utgave 2020), er den fremste stemmen her. Med fMRI har hun kartlagt lesenettverkene i hjernen og vist at barn med dysleksi bruker andre mønstre enn vanlige lesere når de lyderer ord. Det handler om koblinger, ikke om personlighet. To: Vansken er fonologisk. Det vanskelige er å koble lyder til bokstaver: å dele det talte ordet sol i /s/ /o/ /l/ og finne de samme lydene igjen i bokstavene. Derfor strever barn med dysleksi ofte med rim, staving og nye ord lenge etter at jevnaldrende har gått videre. Tre: Den er uventet. Barn med dysleksi er som regel oppvakte. De resonnerer godt, snakker godt og forstår historier når du leser for dem. Avstanden mellom hvor mye barnet åpenbart kan, og hvor tungt lesingen går, forvirrer foreldre og lærere, og det er grunnen til at dysleksi så ofte blir oversett. (Dysleksi går også i familier, og det er noe av det foreldre oftest spør om. Se Er dysleksi arvelig?.) Shaywitz' hovedpoeng i Overcoming Dyslexia: dysleksi kan oppdages, det finnes hjelp som virker, og barn som får riktig opplæring tidlig, kan bli gode lesere. Koblingene er virkelige, men de avgjør ikke hvordan det går.

Demo

Hva appen hører i en kort tekst

Demoen starter av seg selv. Teksten lyser opp ord for ord, slik appen følger et barn som leser høyt - og bremser der leseren snubler. Eksempelet er på engelsk, slik historiene i appen er i dag. Norske historier er under arbeid.

Lytter

Milo the fox found a red kite stuck high in the old oak tree, and he tugged until it came free.

Vanskelige ord får et oransje merke.

Hvor mange har dysleksi, og hvorfor lønner det seg å se det tidlig?

Etter amerikanske tall har omtrent 1 av 5 barn dysleksi i en eller annen grad. Tallet kommer fra Shaywitz og IDA og stemmer med studier fra engelskspråklige land. Dysleksi er den klart vanligste lærevansken: blant 25 barn har fem det i en eller annen form. De fleste får ikke diagnosen før på 3. eller 4. trinn, og mange får den aldri. Dysleksi Norge skriver at «så mange som 20 % … har generelle lesevansker». Det lønner seg å se det tidlig på grunn av Matteus-effekten (Stanovich, 1986): i lesing blir de rike rikere og de fattige fattigere. Barn som avkoder godt, leser mer. Barn som leser mer, får større ordforråd, bedre flyt og mer kunnskap om verden. Barn som ikke får til avkodingen, leser mindre og sakker akterut på alt. Et lite gap på 1. trinn er blitt stort på 4. trinn, ikke fordi dysleksien blir verre, men fordi forskjellen i lesemengde vokser år for år. Jo tidligere barnet får opplæring som bygger på forskning, desto lettere er det å tette gapet før det vokser. Shaywitz gjentar poenget: den samme hjernen som strever på 4. trinn, kan klare seg fint om hjelpen begynner på 1. trinn. På 4. trinn virker den samme hjelpen fortsatt, men da er det mer å ta igjen. Statped skriver (2025) at tegn på dysleksi «kan og bør normalt oppdages tidlig - i alle fall i løpet av 1. trinn». For deg betyr det at et barn som strever når det er 5 eller 6 år, ikke er for lite til å bli sett nærmere på. Det er akkurat riktig alder.

Tegn etter alder

Dysleksi ser ulik ut i ulike aldre, fordi kravene til lesingen endrer seg. Både IDA og Shaywitz gir ut sjekklister etter alder, og tegnene nedenfor er hentet fra begge. Aldrene er de samme som i de amerikanske listene, trinnene er norske: hos oss begynner barnet på 1. trinn det året det fyller 6. Barnehagealder (3–5 år). - Begynner å snakke senere enn jevnaldrende. - Strever med å lære og huske bokstavnavn. - Strever med å lære barnerim og regler. - Klarer ikke å rime (mus/hus, sol/bol) ved 5 år. - Blander ord som høres like ut. - Lese- eller stavevansker i familien, eller skoleproblemer som aldri fikk en forklaring. De fleste som snakker sent, har ikke dysleksi. Men sen tale, svak riming og lesevansker i familien er til sammen et av de sterkeste tidlige varslene forskningen kjenner. Siste år i barnehagen og 1. trinn (5–7 år). - Strever med bokstavlydene etter måneder med opplæring. - Blander bokstaver som ser like ut (b/d, p/q). Det er normalt ved 5 år, men et signal om det fortsatt skjer ved 7 år, tross øving. - Klarer ikke å trekke enkle lyder sammen til ord (s-o-l → sol) etter mye øving. - Staver ikke lydrett: jei for jeg er greit, jtg eller tilfeldige bokstaver er det ikke. - Unngår lesing og skriving. - Gjetter ord ut fra første bokstav eller bildet. Shaywitz mener utredning gir mest igjen i denne alderen. Et barn som har hatt jevn opplæring gjennom hele 1. trinn og fortsatt ikke kan lese korte lydrette ord som sol og mus, er utenfor vanlig variasjon. 2. og 3. trinn (7–9 år). - Leser sakte, hakkete og med strev, tydelig under jevnaldrende. - Gjetter ord ut fra formen i stedet for å avkode dem. - Strever fortsatt med å stave enkle ord. - Stor avstand mellom lytteforståelse og leseforståelse: barnet forstår mye mer når du leser for det, enn når det leser selv. Dette er det klassiske kjennetegnet på dysleksi. - Strever med å huske rekkefølger (ukedagene, gangetabellen). - Vil ikke lese høyt i timen. I denne alderen gir de amerikanske referanseverdiene fra Hasbrouck og Tindal et objektivt holdepunkt for engelsk tekst: leser et barn langt under 25. persentil tross jevn øving (rundt 70 riktig leste ord i minuttet ved slutten av 2. trinn i USA, 90 ved slutten av 3. trinn), er det et sterkt signal. Norge har ingen offisiell norm for ord per minutt per trinn, se Hvor fort bør barnet lese?. Fra 4. trinn (fra 9 år). - Leser langt under trinnets nivå, selv om evnene er normale eller sterke. - Forstår ikke tekster på trinnets nivå som barnet ville forstått om noen leste dem høyt. - Leter etter ord i samtale («den greia, du vet, den der»). - Strever med å lære engelsk eller andre fremmedspråk. - Staver vanlige ord feil, år etter år. - Unngår lesing, gruer seg eller skammer seg. Her kommer overgangen den amerikanske leseforskeren Jeanne Chall beskrev, fra «å lære å lese» til «å lese for å lære». Barn med dysleksi som har sluppet gjennom tidligere kartlegging, møter veggen når undervisningen forutsetter flyt. IDA er tydelig: ikke vent gjennom hele 4. trinn i håp om at det ordner seg.

Hva dysleksi ikke er

Noen seiglivede myter forsinker utredningen og forvirrer foreldre. De er verdt å ta én for én. Ikke å se bokstavene speilvendt. Dette er den mest utbredte myten, og den stemmer stort sett ikke. Å bytte om b og d fram til 7 år er normalt for alle barn og ikke noe særskilt for dysleksi. Barn med dysleksi ser ikke bokstavene speilvendt, og hjernen deres snur ikke teksten. Vansken er fonologisk, å koble lyder til bokstaver, ikke visuell. Shaywitz' fMRI-studier har vist det i to tiår. Ikke latskap. Et barn som unngår lesing, unngår noe som er vanskelig. Unngåelsen er resultatet, ikke årsaken. Behandler du det som et motivasjonsproblem, med belønning, straff eller formaninger om innsats, blir det nesten alltid verre. Ikke lav intelligens. Mange barn med dysleksi er svært oppvakte. IDA-definisjonen bruker ordet uventet: lesevansken står ikke i forhold til det barnet ellers får til. Det er ikke intelligensen det står på. Som regel ikke skolens skyld. Noen skoler lærer bort lesing dårlig, og det er et eget problem. Men et barn som har fått god opplæring og likevel ikke kan avkode ved slutten av 1. trinn, er ikke bare offer for dårlig undervisning. Det trenger trolig en utredning. Ikke noe som kan kureres. Dysleksi varer livet ut. Koblingene i hjernen endrer seg ikke. Det som endrer seg, er barnets evne til å kompensere. Med eksplisitt, strukturert opplæring leser de fleste voksne med dysleksi like godt som andre i hverdagen. Ikke sjelden. Etter amerikanske tall gjelder det 1 av 5 barn. Dysleksi er den vanligste lærevansken, og den finnes i alle samfunnslag.

Hvordan utredes dysleksi i Norge?

En utredning ser på flere områder for å bekrefte eller avkrefte det fonologiske mønsteret som kjennetegner dysleksi. IDA beskriver den vanlige testrekka, og en god utreder ser på det meste av dette: - Fonologisk og fonemisk bevissthet - kan barnet leke med lydene i ordene? - Hurtig benevning (RAN) - hvor fort kan barnet si navnet på en rekke bokstaver, tall eller bilder? - Bokstavlyder og avkoding - kan barnet lydere tulleord? (Den reneste prøven, siden ekte ord kan gjettes.) - Leseflyt - riktig leste ord per minutt i en tekst på trinnets nivå. - Leseforståelse - oftest sammenlignet med lytteforståelsen. - Staving. - Evnenivå - en kort evnetest som viser det uventede gapet. - Familie- og utviklingshistorie - begge veier tungt hos IDA. Hvem utreder. I Norge går veien gjennom skolen. Kontaktlæreren først. På 1.–4. trinn har barnet en rett: opplæringslova § 11-3 pålegger kommunen å sørge for at elever som står i fare for å henge etter i lesing, raskt får «eigna intensiv opplæring». Spør kontaktlæreren med skolens eget ord: «Bør vi vurdere intensiv opplæring?» PP-tjenesten (PPT). Hjelper ikke den intensive opplæringen, eller er bekymringen stor fra start, henviser skolen til PP-tjenesten, og du kan selv be skolen om det. PPT gjør en sakkyndig vurdering. På grunnlag av den avgjøres det om barnet skal få individuelt tilrettelagt opplæring (det som før het spesialundervisning), ofte med en individuell opplæringsplan (IOP). Hvordan du går fram, står steg for steg i Barnet mitt strever med lesing. Når det kan være mer enn dysleksi. Mistenker du også ADHD, går den utredningen en annen vei: via fastlegen til spesialisthelsetjenesten (BUP). (Hvordan dysleksi og ADHD skiller seg og overlapper, står i Dysleksi eller ADHD?.) I USA går veien gjennom loven IDEA: offentlige skoler må utrede ethvert barn med mistanke om lærevansker, og resultatet blir som regel en IEP eller en 504-plan. En diagnose begrenser ikke barnet. Den åpner for riktig opplæring, og på skolen for tilrettelegging som mer tid på prøver, lydbøker i andre fag og strukturert lesetrening.

Hva som virker: strukturert lydmetode og Orton-Gillingham

Hva som hjelper barn med dysleksi, er et av spørsmålene leseforskningen har klarest svar på. I USA kalles svaret structured literacy: eksplisitt, systematisk opplæring i hvordan skriftspråket er bygd opp, med flere sanser i bruk. Roten er Orton-Gillingham-metoden (OG), utviklet av Samuel Orton og Anna Gillingham på 1930-tallet (slik ser en Orton-Gillingham-time ut er en egen artikkel). Alle moderne programmer med god dokumentasjon stammer fra den, i USA for eksempel Wilson Reading, Barton, Lindamood-Bell LiPS, Spalding, Fundations og SPIRE. Idéen kjenner du igjen fra norsk skole. Lesesenteret sa det slik til Lesekommisjonen i mars 2026: «Lydmetoden har stått og står sterkt.» Fem kjennetegn ved strukturert leseopplæring som går igjen i alle godt dokumenterte opplegg: 1. Eksplisitt. Læreren forteller barnet hva regelen er. Ingenting er underforstått. Ingenting gjettes. 2. Systematisk og kumulativt. Ferdighetene kommer i fast rekkefølge, det enkleste først, og hver økt bygger på den forrige. 3. Med flere sanser. Barnet ser bokstaven, sier lyden, sporer den med fingeren, noen ganger med en håndbevegelse til. Flere sanser samtidig fester koblingen. 4. Diagnostisk og tilpasset. Læreren sjekker hele tiden hva barnet kan, og justerer. Ingen går videre før hvert steg sitter. 5. Lydene trekkes sammen først. Hovedveien er å trekke enkeltlyder sammen til ord, ikke å pugge ordbilder eller gjette ut fra bildet. National Reading Panel (2000), et amerikansk ekspertpanel som gikk gjennom rundt 100 000 lesestudier og analyserte de metodisk strengeste, konkluderte klart: systematisk lydmetode slår både usystematisk lydarbeid og helordsmetoden. Effekten er størst for barn med risiko for lesevansker, altså akkurat barna denne artikkelen handler om. Lesesenteret skriver det samme til Lesekommisjonen (april 2026): «systematisk arbeid med bokstav–lyd-forbindelser, avkoding og språk har dokumentert effekt, særlig i begynneropplæringen og særlig for elever som strever». Mississippi-eksemplet. Det tydeligste beviset i stor skala er den amerikanske delstaten Mississippi, som i 2013 lå på 49. plass i USA i lesing på 4. trinn. Så ble alle lærere pålagt kurs i strukturert leseopplæring, alle femåringer ble kartlagt for tidlig leserisiko, og skolene tok i bruk strukturerte programmer de to første skoleårene. I 2019 hadde Mississippi klatret til 29. plass. I de nasjonale NAEP-prøvene fra 2024 hadde delstaten størst framgang i landet blant barn fra familier med lav inntekt. Barna var de samme. Det var undervisningen som endret seg. Har barnet ditt fått diagnosen dysleksi, eller er mistanken sterk, se etter strukturert, systematisk lydopplæring. Opplegg som selges som «balansert», «helordsbasert» eller «meningsbasert», passer ikke for et barn med dysleksi, uansett hvor fint materiellet ser ut. (Hvorfor systematisk lydmetode vinner den diskusjonen, står i Lydmetoden mot helordsmetoden.)

Hva du kan gjøre hjemme

Det du gjør hjemme, erstatter ikke oppfølgingen fra skole og PPT for et barn med dysleksi, men det betyr mye. Hvordan grepene nedenfor blir til én fast økt på 20 minutter på hverdager, står i Slik hjelper du barnet hjemme. Flere av dem har god støtte i forskningen. Les for barnet hver dag. Jim Treleases The Read-Aloud Handbook er foreldrenes håndbok i USA. For barn med dysleksi bygger høytlesing ordforråd, forståelse for historier og glede over dem, mens avkodingen fortsatt går sakte. Boka barnet ikke kan lese selv ennå, blir barnets gjennom stemmen din. Det finnes ingen øvre aldersgrense. Lydbok og bok sammen. Lydbøker er ikke juks. Når barnet lytter og følger med i den trykte boka, får det tilgang til tekster på trinnets nivå mens avkodingen tar seg inn. I USA har Learning Ally og Bookshare spesialisert seg på dette. Hos oss er folkebiblioteket stedet å begynne. Øv med lydrette tekster. Når barnet leser selv, velg bøker som bare bruker mønstre barnet har lært. Unngå bøker der barnet må gjette ordene ut fra bildene. Slike bøker lærer barnet å gjette, og det må et barn med dysleksi avlære senere. (Hva lydrette tekster er, og hvordan de skiller seg fra andre lettlestbøker, står i Lydrette bøker forklart.) Repetert lesing. Samuels (1979) viste at å lese den samme korte teksten tre eller fire ganger i løpet av en uke gir flyt som følger med til nye tekster. Leseleksa på 1. og 2. trinn bygger på samme idé (Leselekse og lesekvarten). For et barn med dysleksi som skal bygge automatikk, er det et av de mest verdifulle grepene hjemme. Vær tålmodig og tydelig. Når barnet står fast på et ord, ikke si «prøv å lydere». Det er jo det barnet ikke får til. Hjelp heller til: dekk alt unntatt den første bokstaven, vis så én bokstav til, og trekk lydene sammen: f, fi, fis, fisk. Ros innsatsen, ikke tempoet. Vern om forholdet til historier. Et barn med dysleksi kan elske bøker lenge før det kan lese dem. Den gleden bærer gjennom den lange veien med strukturert lesetrening. En åtteåring som hater bøker, er mye verre stilt enn en åtteåring som ennå ikke leser flytende.

Når bør du be om utredning?

Fristelsen til å vente er sterk. «Hun er jo så liten ennå.» «Gutter leser senere.» «Nevøen min leste ikke før han var 8, og nå går det fint.» Noen ganger stemmer det. Men slike setninger har også utsatt mange utredninger til det var for mye å ta igjen. Konkrete grunner til å be om utredning: - Ved slutten av 1. trinn: svært usikker på bokstavlydene etter et skoleår med opplæring. - Ved slutten av 2. trinn: kan fortsatt ikke lese enkle lydrette ord flytende. - På 3. trinn: strever fortsatt med de enkleste lettlestbøkene og leser langt under jevnaldrende (etter amerikanske referanseverdier for engelsk tekst: langt under 70 riktig leste ord i minuttet ved slutten av 2. trinn i USA). Den obligatoriske kartleggingsprøven på 3. trinn er en naturlig anledning til å spørre (slik leser du resultatet). - En tydelig, varig avstand mellom lytteforståelse og leseforståelse. - Dysleksi eller alvorlige lesevansker i familien. - Sterk unngåelse som har blitt til angst, skam eller vondt i magen før lesing på skolen. Dine rettigheter i Norge. Du trenger ikke vente på en prøve eller på at skolen tar initiativ. På 1.–4. trinn er intensiv opplæring en rett (opplæringslova § 11-3), og den skal komme raskt. Hjelper den ikke, kan skolen henvise til PP-tjenesten, og du kan be om det selv. Etter en sakkyndig vurdering fra PPT kan barnet få individuelt tilrettelagt opplæring. Shaywitz' tommelfingerregel: ikke vent. En tidlig utredning koster lite og utelukker det verste. En sen utredning koster år med unødvendig strev.

Å leve med dysleksi: det lange perspektivet

Dysleksi blir ikke kurert. Den trenger heller ikke å bestemme et liv. Mange av de mest suksessrike menneskene i vår tid er åpne om dysleksien sin: Charles Schwab, Steven Spielberg, Richard Branson, Whoopi Goldberg, John Irving, Octavia Spencer, Anderson Cooper, Keira Knightley, Jay Leno. Spielberg har fortalt at han ikke lærte å lese før han var 7, og at dysleksien formet måten han forteller i bilder på. Lista over toppledere, kirurger og arkitekter med dysleksi er mye lengre enn folk flest vet. Shaywitz har et poeng i Overcoming Dyslexia som er verdt å holde fast i. Dysleksi kommer ofte sammen med reelle styrker: evne til å resonnere, blikk for helheten, fortellerfantasi, nye måter å løse problemer på. Det er ikke trøstepremier. De kommer fra de samme koblingene i hjernen. Jobben din har to deler. Først: sørg for riktig, strukturert leseopplæring tidlig, så dysleksien koster så lite som mulig. Så: vern om barnets bilde av seg selv, så årene med tyngre lesearbeid enn jevnaldrende ikke blir til en historie om å være dum. Barn som får begge deler, blir lesere med god nok flyt, og trygge, ofte uvanlig kreative voksne.

Verktøy som hjelper

De fleste leseapper er underholdning med litt bokstavlæring oppå. For et barn med dysleksi må et godt verktøy gjøre tre ting. Det lar barnet lese høyt hver dag, ikke bare trykke stille på skjermen. Tilbakemeldingen kommer idet et ord blir lest feil, ikke først når økta er over. Og nivået følger barnet, i stedet for at alle får det samme. Det er det Readigo er laget for. Readigo er en iOS-app for barn fra 6 til 12 år. Appen lytter mens barnet leser høyt, og vurderer lesingen i sanntid. Readigo bruker talegjenkjenning tilpasset barnestemmer og vurderer fire ting: nøyaktighet, leseflyt, tempo og tydelighet, etter bokstav-lyd-regler fra leseforskningen. Ordene barnet snublet på, blir markert. Readigo støtter den daglige øvingen og erstatter ikke utredning hos PPT, logoped eller spesialpedagog. Appen gir den daglige økta der barnet leser høyt og får tilbakemelding, i tillegg til hjelpen fra skolen: på sitt eget nivå, også en tirsdagskveld når du ikke rekker å sitte ved siden av selv. Historiene i Readigo er på engelsk i dag - fint til engelsklesing fra 1. trinn. Norske historier er under arbeid. (Hva du bør se etter i en leseapp for et barn med dysleksi, står i Beste leseapp ved dysleksi.) Høres det nyttig ut, kan du lese om forskningen bak Readigo. Det viktigste er uansett at barnet leser høyt hver dag med noen som lytter. Appen hjelper til med at det skjer. Den erstatter ikke arbeidet.