Hva betyr prosodi i lesing?

Prosodi er rytmen, innlevelsen og fraseringen som gjør at lesing høres ut som vanlig tale. Et barn som leser med prosodi, stopper ved komma og punktum, lar stemmen gå opp ved spørsmålstegn og samler ordene i meningsfulle grupper i stedet for å lese dem ett og ett. Det motsatte er monoton lesing ord for ord, det mange kaller robotlesing.

Hva er forskjellen på leseflyt og prosodi?

Leseflyt er den overordnede ferdigheten og består av tre deler: nøyaktighet, tempo og prosodi. Prosodi er én av delene, den som handler om innlevelse og frasering. Et barn kan lese riktig og raskt og likevel monotont, og da er leseflyten ufullstendig fordi prosodien mangler.

Hvorfor er prosodi viktig i lesing?

Prosodi er et tegn på at barnet bearbeider teksten på setningsnivå og ikke lenger ord for ord. For å lese med innlevelse må det samle ordene i meningsfulle grupper, og det er nøyaktig det forståelsen krever. Derfor har et barn som leser riktig, men monotont, ofte svakere forståelse enn lesingen gir inntrykk av.

Hva er eksempler på prosodi i lesing for barn?

Prosodi er alt stemmen gjør utover selve ordene. Eksempler et barn kan høre og øve på: stoppe litt ved komma og helt ved punktum; la stemmen gå opp på slutten av et spørsmål («Kommer du?»); gi en figur i en replikk en brummende eller pipende stemme; legge trykk på ordet som betyr noe («JEG tok ikke kaka» betyr noe annet enn «Jeg tok ikke KAKA»); lese «Det var en gang» som én jevn frase i stedet for fire enkeltord; og senke tempoet der det er spennende eller trist. Flat robotlesing ord for ord, i samme toneleie og uten pauser, er det motsatte.

Hva er prosodi i lesing? Å lese med innlevelse er den delen av leseflyten de fleste overser

Q: Hva er prosodi i lesing?

I lesing er prosodi musikken i språket overført til tekst: setningsmelodi, pauser, trykk og tempo som bærer mening. De amerikanske forskerne Schwanenflugel og Kuhn etablerte den som én av tre deler av leseflyt, ved siden av nøyaktighet og tempo. Det er prosodien som gjør avkodede ord til noe som høres ut som en som forteller en historie.

Q: Forutsier prosodi leseflyt?

Prosodi er selv en kjernedel av leseflyten, og forskningen går lenger. Schwanenflugel og Kuhn fant at prosodi de første skoleårene forutsier senere leseforståelse bedre enn lesetempo alene. Et barn som leser med god innlevelse i moderat tempo, forstår som regel mer enn et barn som leser fort, men flatt.

Av Readigo-redaksjonen · 2026-05-17 · 13 min lesetid

Kort fortalt

Prosodi er rytmen, innlevelsen og fraseringen som gjør at lesing høres ut som vanlig tale. De amerikanske leseforskerne Paula Schwanenflugel og Melanie Kuhn har vist at barn som leser med innlevelse, forstår mer av det de leser enn barn som leser riktig, men monotont. Prosodien er broen mellom sikker avkoding og forståelse.

Hva prosodi egentlig er

Prosodi er musikken i talespråket. Stemmen går opp og ned, det blir pauser mellom ordgruppene, noen ord får mer trykk enn andre, tempoet skifter. Alt dette bærer mening. «Du skal i butikken?» med stigende stemme er et spørsmål. «Du skal i butikken.» med fallende stemme er en beskjed. I lesing er prosodi det samme, overført til tekst. Et barn som leser med prosodi, stopper ved komma og punktum, lar stemmen gå opp ved et spørsmålstegn, legger trykk der en som snakker ville lagt det, og samler ordene i meningsfulle grupper i stedet for å lese dem ett og ett. Et barn uten prosodi leser monotont, ord for ord, i samme toneleie hele veien. Mange kaller det robotlesing. Ordene er de samme, lesingen høres helt annerledes ut, og forståelsen blir også en annen. Ordet kommer fra gresk prosōidía, omtrent «sang til instrumentalmusikk». Språkforskere har studert prosodi i tale i over hundre år. I leseforskningen ble den et viktig tema tidlig på 2000-tallet, først og fremst gjennom Paula Schwanenflugel ved University of Georgia og Melanie Kuhn ved Boston University. Artikkelen deres fra 2006, Becoming a Fluent and Automatic Reader in the Early Elementary School Years, etablerte prosodi som én av tre deler av leseflyt, ved siden av nøyaktighet og tempo. Setningsmelodien er ikke den samme i Bergen som i Oslo, og begge er riktige: opplæringslova § 15-1 ber skolen ta mest mulig hensyn til elevenes talemål. Det nyttigste spørsmålet for deg som forelder: høres barnet ut som en som forteller en historie, eller som en som leser opp en liste med ord? Er svaret det siste, er det prosodien som mangler.

De tre delene av leseflyt

Leseflyt er én av de fem søylene det amerikanske National Reading Panel (2000) pekte ut. Definisjonen deres var enkel: å lese riktig og raskt. Senere forskning har delt leseflyten i tre, og alle tre teller. 1. Nøyaktighet. Å lese de ordene som står der. Et barn som leser «Katten satt på matta» som «Katten satt på teppet», har bommet på ett ord. De fleste studier regner 95 % riktige ord som minstekravet for at en tekst ligger på barnets nivå. Nøyaktighet bygges med lydmetoden, der bokstav-lyd-koblingene læres systematisk, slik skolen gjør det på 1. og 2. trinn. (Se lydrette tekster og lettlestbøker.) 2. Tempo. Å lese i et rimelig tempo. For engelsk tekst er de amerikanske referanseverdiene fra Hasbrouck og Tindal (2017) den vanlige målestokken. Et barn midt i feltet (50. persentil) leser 100 riktig leste ord i minuttet ved slutten av «2nd grade» (omtrent 2.–3. trinn hos oss), 133 i «4th grade» (4.–5. trinn) og 146 i «6th grade» (6.–7. trinn). Norge har ingen offisiell norm for ord per minutt per trinn. Hva som finnes av norske tall, står i Hvor fort bør barnet lese?. Tempo bygges med repetert lesing, mye lesing og avkoding som går av seg selv. 3. Prosodi. Å lese med passende innlevelse, frasering og rytme. Fram til tidlig på 2000-tallet regnet de fleste dette som pynt. Forskningen siden har vist at det er en sterk pekepinn på forståelse. Et barn kan lese riktig og raskt og monotont, og da lider forståelsen likevel. De tre delene henger sammen, men kan ikke byttes mot hverandre. Et barn kan lese riktig og langsomt, et annet fort og helt flatt. Prøver som bare måler tempo med stoppeklokke, fanger sjelden opp prosodien. Barna som leser fort uten innlevelse, slipper gjennom slike prøver. De leser ord, men de leser ikke egentlig.

Forskningen til Schwanenflugel og Kuhn

Den viktigste forskningen på prosodi hos barn som lærer å lese, kommer fra Paula Schwanenflugel, Melanie Kuhn og kollegene deres, fra rundt 15 års arbeid på 2000- og 2010-tallet. Barna de studerte, var amerikanske og leste engelsk. Hovedfunnet, gjentatt i flere studier: prosodi de første skoleårene forutsier senere leseforståelse bedre enn tempo alene. Et barn på 2.–3. trinn som leser med god innlevelse i moderat tempo, forstår mer som tiåring enn et barn som leser fort, men monotont. De leser de samme ordene, men noen år senere forstår de svært ulikt. Grunnen er lett å forstå. Prosodi betyr at leseren deler teksten opp i meningsfulle grupper: «Katten / satt på matta» i stedet for «Katten / satt / på / matta». Akkurat den oppdelingen er det forståelsen trenger. Et barn som leser ord for ord, kan ikke forstå på setningsnivå, fordi hodet fortsatt jobber med ordene. Et barn som leser med prosodi, har allerede delt setningen i de delene den består av. Prosodien er altså mer enn pynt oppå lesingen. Den er et tegn på at forståelsen er i gang på setningsnivå. Et barn som leser monotont, avkoder kanskje feilfritt, men hodet er fortsatt opptatt med ett og ett ord. Forståelsen har ikke begynt ennå. Kuhn og Schwanenflugel gjorde også tiltaksstudier som viste at direkte undervisning i prosodi gir målbar bedring i leseforståelse som holder seg over tid. I studiene leste læreren med innlevelse som modell, elevene leste de samme avsnittene flere ganger, og de lyttet til lydbøker mens de fulgte med i teksten. Prosodi kan læres, på samme måte som avkoding. Leser barnet ditt riktig, men monotont, forstår det trolig mindre enn det høres ut som. Det kan rettes på, men det krever målrettet øving, ikke bare mer lesing.

Hvorfor prosodi forutsier forståelse

Hvorfor sier prosodien mer om forståelsen enn tempoet gjør? Svaret kommer fra kognitiv psykologi. The Simple View of Reading (Gough og Tunmer, 1986) beskriver leseforståelse som et produkt: leseforståelse = avkoding × språkforståelse. Avkoding er den tekniske ferdigheten, å gjøre bokstaver om til lyder og ord. Språkforståelse er å forstå talt språk (eller tegnspråk). Leseforståelse trenger begge, ganget med hverandre. Prosodien trenger begge deler på én gang. For å lese med innlevelse må barnet (a) avkode ordene fort nok til at det blir oppmerksomhet til overs for setningen, og (b) forstå setningen godt nok til å vite hvor pausene og trykket skal ligge. Et barn som fortsatt strever med avkodingen, når ikke fram til prosodien, for det har ingen oppmerksomhet til overs. Et barn med svak språkforståelse når heller ikke fram, for det vet ikke hva setningen betyr. Derfor er prosodien en så følsom pekepinn. Den fanger opp vansker på begge sider, og den fanger dem opp tidligere enn de fleste prøver i leseforståelse gjør, fordi monoton lesing kan høres med en gang, i alle aldre. Maryanne Wolf peker på noe beslektet fra hjerneforskningen i Proust and the Squid (2007). Flytende lesing bruker de samme områdene i hjernen som flytende tale. Hjernen behandler det å lese høyt med innlevelse som en egen form for tale. Monoton lesing bruker færre av disse områdene, og mindre effektivt. Et barn som leser høyt med innlevelse, gjør altså mer av det moden lesing krever.

Slik utvikler innlevelsen seg med alderen

Prosodien kommer senere enn nøyaktighet og tempo. Det vanlige vinduet er 2.–4. trinn, etter at avkodingen stort sett sitter og tempoet har begynt å stige. Vinduene kommer fra amerikanske studier, der barna begynner på skolen ett år tidligere, så ta trinnene som en grov pekepinn. Før skolestart og 1. trinn (5–6 år). Nesten ingen prosodi. Barnet lyderer seg gjennom ordene, ofte ett om gangen. Lesingen er hakkete og langsom, og det er normalt. Prosodi kan ikke komme før avkodingen går så automatisk at det blir oppmerksomhet til overs. 2. trinn (7 år). De første tegnene. Barnet leser i korte grupper på 2–3 ord og tar en pause ved noen punktum. Innlevelse er sjelden og kommer stort sett i replikker. Det er i dette vinduet Schwanenflugel og Kuhn fant at prosodien begynner å forutsi senere forståelse. Tidlig innlevelse er et godt tegn. 3. trinn (8 år). Prosodi blir vanlig hos de fleste. Gruppene blir lengre (4–6 ord). Pausene følger komma og punktum. Stemmen går opp ved spørsmålstegn. Replikkene får egne stemmer. Lesingen høres ut som en som forteller. 4. trinn (9 år) og oppover. Prosodien modnes. Barnet leser med hele spennet en som snakker ville brukt: trykk på de viktige ordene, ulikt tempo innenfor én setning, stemning som passer teksten. De fleste på 4. trinn høres ut som de «leser», ikke som de «avkoder». Er barnet ditt i den øvre enden av disse vinduene og leser fortsatt monotont, er det verdt å se nærmere på. Det trenger ikke være dysleksi, men det kan være det (se tegn på dysleksi hos barn). Uansett er det et signal om at øving rettet mot innlevelse vil hjelpe. Et barn som leser 100 riktige ord i minuttet uten innlevelse, trenger noe annet enn et barn som leser like mange med innlevelse. Det første jobber fortsatt med ord. Det andre jobber med setninger.

Slik viser du barnet hvordan det skal høres ut

Barn lærer prosodi først og fremst ved å høre den og herme etter. (En rutine steg for steg står i slik øver dere på å lese med innlevelse.) 1. Les høyt for barnet, hver dag, med full innlevelse. Det er det som gir mest. Den amerikanske forfatteren Jim Trelease kaller i The Read-Aloud Handbook de 15 minuttene med høytlesing hver dag det viktigste foreldre gjør for lesingen, og det er også da barnet hører best hva prosodi er. Når du leser Folk og røvere i Kardemomme by, får Kasper, Jesper og Jonatan hver sin stemme, og Tante Sofie sin. Du tar pausene der de hører hjemme og legger trykk der en god forteller ville gjort det. Barnet suger det til seg, og over årene får det et bilde av hvordan lesing skal høres ut. 2. Lydbøker. En god lydbok er profesjonell innlevelse, time etter time. Et barn som hører Roald Dahl på norsk, lest av en dyktig innleser, hører lesing med innlevelse på sitt beste. Den amerikanske psykologen Daniel Willingham (The Reading Mind, 2017) anbefaler lydbøker for forståelse og språkutvikling. Størst nytte har barn som ennå avkoder langsomt: barn forstår langt mer enn de kan lese selv, og lydbøker gir dem rikere tekster og rikere innlevelse enn lettlestbøkene byr på. (Se lydbøker og leseforskningen.) 3. Lydbok og bok samtidig. Dette er det sterkeste grepet. Barnet hører lydboka mens det følger med i papirboka, og hører profesjonell innlevelse på nøyaktig de ordene det ser. Folkebiblioteket låner ut lydbøker, og mange bøker finnes både som bok og lydbok. 4. Repetert lesing av tekst med mye innlevelse. Den amerikanske leseforskeren Samuels (1979) viste at barn som leser samme avsnitt 3–4 ganger, får bedre flyt. Velg en tekst med mange replikker eller mye følelse, en side av Karius og Baktus eller et vers av Thorbjørn Egner, og les den sammen over flere dager. Innlevelsen blir bedre andre og tredje gang, fordi avkodingen koster mindre og det blir oppmerksomhet til overs. Leseleksa på 1.–2. trinn bygger på det samme, se leselekse og lesekvarten. 5. Leseteater. En fastere form av punkt 4. Velg et kort stykke, eller gjør et avsnitt med mye dialog om til ett. Fordel rollene, øv sammen en ukes tid og framfør det for familien. Med publikum legger barnet merke til innlevelsen av seg selv. Mange barneskoler i USA bruker leseteater (Reader's Theater) nettopp derfor, og flytskalaen til den amerikanske leseforskeren Timothy Rasinski, laget for bruk i skolen, er bygd rundt det.

Slik vurderer du prosodien hjemme

Prosodi er vanskeligere å måle enn nøyaktighet og tempo, fordi den ikke lar seg koke ned til ett tall. Det mest brukbare verktøyet for foreldre er den amerikanske NAEP-skalaen for leseflyt (NAEP Oral Reading Fluency Scale), utviklet for de nasjonale prøvene i USA og lenge brukt i forskningen. NAEP-skalaen har fire nivåer: Nivå 1: ikke flytende. Leser nesten bare ord for ord. Noen grupper på 2 eller 3 ord, men det meste er enkeltord. Tar ikke hensyn til frasegrenser, tegnsetting eller innlevelse. Høres oppstykket ut. Nivå 2: stort sett ikke flytende. Leser mest i grupper på 2 ord. Noen grupper på 3 eller 4, men det meste er hakkete. Oppdelingen virker tilfeldig og har lite med meningen i setningen å gjøre. Nivå 3: stort sett flytende. Leser mest i grupper på 3 eller 4 ord. Oppdelingen passer i hovedsak til meningen. Noe innlevelse, særlig i replikker, men mye er fortsatt flatt. Nivå 4: flytende. Leser mest i større, meningsfulle grupper. Noen tilbakehopp og gjentakelser, men de bryter ikke flyten. Lesingen har innlevelse, med passende trykk, setningsmelodi og tempo. Slik bruker du skalaen. Velg en tekst på barnets trinn. La barnet lese den høyt uforberedt. Lytt, og plasser lesingen på et nivå. De fleste på 2. trinn ligger på nivå 2 eller 3. De fleste på 4. trinn på nivå 3 eller 4. Et barn som fortsatt ligger på nivå 1 eller 2 etter 3. trinn, har trolig en jobb å gjøre med flyten. Forventningene er amerikanske, så for et norsk barn er de bare en grov rettesnor. Rasinskis flerdimensjonale flytskala er en mer detaljert slektning av NAEP-skalaen. Den gir egne poeng for innlevelse, frasering, jevnhet og tempo. Spesialpedagoger i engelskspråklige land bruker den mye. Den er nyttig å kjenne til hvis du møter en lignende skala på utviklingssamtalen.

Lytt og kryss av

Vurder prosodien: leser barnet ditt med innlevelse?

Prosodi er å lese med innlevelse: pauser, trykk og tonefall som følger meningen. La barnet ditt lese én side høyt på sitt eget nivå, og kryss av for det du hører på hvert av de seks tegnene under. Skjemaet bygger på den amerikanske NAEP-skalaen for leseflyt. Det tar to minutter å fylle ut, og du kan skrive det ut og sammenligne senere.

Slik gjør du det

Velg én side på barnets lesenivå, og lytt mens barnet leser den høyt uten å ha øvd først. Kryss av ja, av og til eller ikke ennå for hvert tegn, ut fra det du hører. Det finnes ingen gale svar. Du beskriver denne ene lesingen, du setter ikke karakter på barnet ditt.

0 av 6 krysset av

1. Tar pause ved komma og stopper ved punktum
Stemmen stopper der tegnsettingen sier det, i stedet for å la setningene gli over i hverandre.
2. Stemmen går opp ved spørsmål og følger tegnsettingen
«Er vi framme?» går opp på slutten, og et utropstegn får kraft.
3. Leser i fraser, ikke ord for ord
Samler tre eller fire ord («det var en gang») i stedet for ett… ord… om… gangen.
4. Legger trykk på ordene som betyr noe
Lander på det viktige ordet, slik man gjør når man snakker: i «Det var ikke jeg som knuste den» ligger trykket på «jeg».
5. Leser replikker og følelser med innlevelse
Gir figurene en stemme, eller skifter tone der det blir spennende eller morsomt.
6. Holder et jevnt, naturlig tempo
Leser i jevnt tempo: ikke hakkete, ikke i full fart, ikke flatt som en robot.

Hva du gjør når barnet leser som en robot

Leser barnet ditt riktig, men monotont, er dette grepene som hjelper, omtrent i denne rekkefølgen. 1. Sjekk nivået først. Robotlesing er noen ganger et tegn på at teksten er for vanskelig. Da bruker barnet all oppmerksomheten på å avkode ordene og har ingenting igjen til innlevelsen. Snubler barnet mer enn én eller to ganger per setning, gå ned et nivå. Robotlesing på en for lett tekst er et annet problem. Robotlesing på en for vanskelig tekst forsvinner når nivået stemmer. 2. Les mer høyt for barnet. Minst 15 minutter om dagen, med full innlevelse fra din side. Barnet leser slik det hører andre lese. Hører det monoton lesing, eller ingen lesing i det hele tatt, leser det monotont. Hører det lesing med innlevelse hver dag, speiler det den litt etter litt. Hjemme er dette det grepet som virker best. 3. Repetert lesing av avsnitt med mange replikker. Velg et kapittel med mye dialog. Les det sammen 3–4 ganger i løpet av en uke. Første gang viser du innlevelsen. Andre gang bytter dere på avsnittene. Tredje gang leser barnet alene, og du legger merke til hvor innlevelsen blir bedre. Fjerde gang framfører barnet det for noen andre i familien. 4. Lytt til lydbok og følg med i boka. 10–15 minutter om dagen med lydbok og papirbok gir barnet profesjonell innlevelse på nøyaktig de ordene det leser. Av grepene der mobilen er med, er dette blant dem som gir mest for innlevelsen, og blikket er i papirboka hele tiden. 5. Gjør tegnsettingen synlig. Noen barn leser monotont fordi de ikke legger merke til tegnsettingen. Velg et avsnitt. Sett en skråstrek etter hvert punktum, og si at barnet skal puste ved hver strek. Så spørsmålstegnene: «Kommer du?» leses med stemmen opp. Så replikkstrek og anførselstegn: den som snakker, får sin egen stemme. 6. Varer problemet etter 3. trinn tross daglig øving, be om en vurdering. Monoton lesing langt inn på 3. trinn kan peke mot svakere språkforståelse eller en vanske som gjelder selve leseflyten. Snakk først med kontaktlæreren. På 1.–4. trinn har barnet rett til intensiv opplæring hvis det står i fare for å henge etter (opplæringslova § 11-3), og skolen kan henvise til PP-tjenesten. En logoped kan også vurdere. Ikke vent til 5. trinn. Veien er beskrevet i Barnet mitt strever med lesing.

Vanlige feil foreldre gjør

Noen vaner står i veien for prosodien. Alle kan endres. Jage tempo. Mange foreldre presser på fart. «Les fortere!» Tempo på bekostning av innlevelse er et dårlig bytte. Et barn som gikk fra langsom monoton lesing til rask monoton lesing, har blitt dårligere, ikke bedre. Forskningen er tydelig: for forståelsen betyr prosodi mer enn rå fart. Lesesenteret peker samme vei i notatet sitt til Lesekommisjonen (april 2026): «Heller enn tempo handler det om sikker, sammenhengende og meningsbærende lesing.» Rette hver feil med en gang. Retter du hver feillesing midt i setningen, mister barnet flyten som prosodien trenger. Vent til setningen er ferdig. Ta tak i feilene som endrer meningen. La småfeil passere. Gjøre narr av robotlesingen. «Hvorfor leser du som en robot?» Det sier noen foreldre. Barnet kan ikke noe for det. Avkodingen koster for mye, eller det har aldri hørt alternativet. Erting retter ikke på det. Å vise hvordan det høres ut, gjør det. Slutte med høytlesing fordi barnet kan lese selv. Dette er den største feilen. De fleste foreldre slutter å lese høyt når barnet kan lese stille for seg selv, rundt 7 eller 8 år. Forskningen er klar på at høytlesingen bør fortsette i flere år etter det. Ordforråd, forståelse og modellen for innlevelse er alle avhengige av at du fortsetter å lese høyt. Behandle innlevelse som skuespill. Noen barn stritter imot «les med innlevelse» fordi det kjennes som å spille teater. Snu på det. Poenget er at setningen skal høres ut som en som snakker, ikke at barnet skal spille en rolle. Forveksle langsom og innlevd med monoton. Et barn som leser langsomt, men med pauser og trykk på rett sted, gjør framgang, selv om tempoet ligger under det som er vanlig på trinnet. Langsom med innlevelse slår rask og monoton når det gjelder forståelse på lang sikt.

Hva Readigo kan gjøre for innlevelsen

De fleste leseapper måler nøyaktighet og tempo. Få måler prosodi, for det krever at appen lytter mens barnet leser høyt, ikke at barnet trykker på ord på en skjerm. Readigo er en iOS-app for barn fra 6 til 12 år. Appen lytter mens barnet leser høyt, og vurderer lesingen i sanntid. Readigo bruker talegjenkjenning tilpasset barnestemmer og vurderer fire ting: nøyaktighet, leseflyt, tempo og tydelighet, etter bokstav-lyd-regler fra leseforskningen. Hovedtilbakemeldingen gjelder nøyaktigheten: hvilke ord barnet leste riktig, og hvilke det snublet på. Noen egen poengsum for innlevelse finnes ikke. Det nærmeste er leseflyten, som viser om lesingen er jevn eller hakkete. Om et spørsmål høres ut som et spørsmål, hører du best selv. I Ukesrapporten ser du hvordan de fire verdiene utvikler seg fra uke til uke. Historiene i Readigo er på engelsk i dag - fint til engelsklesing fra 1. trinn. Norske historier er under arbeid. Innlevelsen på norsk øver dere med en bok. Prosodi er ikke noe du måler én gang og krysser av. Den vokser over måneder, av at barnet leser høyt hver dag og hører en god høytleser hver dag. Den daglige øvingen kan Readigo ta seg av. Høytlesingen er det fortsatt du som står for, med en god bok ved leggetid. Mer om forskningen bak står i guiden til leseforskningen, og hvordan Readigo passer inn i hverdagen, i Readigo for foreldre. Prosodi er den delen av lesingen de fleste foreldre ikke vet at de skal lytte etter, og som de fleste apper ikke prøver å utvikle. Vurderer du andre leseapper, spør om appen lytter til barnet eller bare leser for det. Hvor Readigo står ved siden av Poio, Reading Eggs og de andre, viser leseapper for barn sammenlignet. Mer om spørsmålene i slik vurderer du en leseapp, og hva Readigo gjør i praksis, i Slik fungerer Readigo.